Tor var i Statsbygg fra han var ung akustiker til oppnådd pensjonsalder. I Statsbygg sine prosjekter satte han krav til, og fulgte opp, akustiske forhold. Han fikk inn prosjekteringsrapporter og ettermålinger fra rådgiverne, og kravene som ble stilt ble etter hvert presise og realistiske. Det hadde stor betydning for rådgivermiljøet i akustikk, og har vært medvirkende til den store utviklingen fagmiljøet har hatt.

Prosjektleder i Standard Norge, Iiris Turunen-Rindel minnes Tor som en allsidig akustiker, musiker og komponist. En mann som var opptatt av at kunstnerisk frihet ikke skal begrenses av for faste rammer. Han var åpen for nye ideer og moderne musikk. I prosjektering var han opptatt av at lytting av musikk i ulike rom skulle være «ekte». Han deltok i arbeidet med en nasjonal standard for musikkøvingsrom og fremføringslokaler som setter kriterier for gode lytte- og øvingsforhold, som igjen bidrar til egenutvikling for musikerne og forbedret musikkframføring.

Tor var opptatt av musikk og helse som er et av de sentrale forskningsfeltene ved musikkvitenskap. Musikk og hjernen var et annet interessefelt. Han utarbeidet flere retningslinjer for Statsbygg og RIF og mange av disse er blitt videreført i standarder.

Et helt spesielt akustisk emne som Tor var meget opptatt av, var blinde og svaksynte personers mulighet til å orientere seg i rom med hjelp av klikklyder frembragt med tungen. Dette er veldig likt bruken av ekkolodd hos flaggermus. Tor var en mester i å frembringe disse tungeklikkene. I det hele tatt var Tor meget opptatt av hvordan den menneskelige hørsel oppfatter lydens refleksjoner i rom, og han var spesielt fasinert av fenomenene flutterekko og klangfarging.

Professor ved NTNU, Peter Svensson, minnes en sjefsakustiker hos Statsbygg som hadde en meget sterk forskningsinteresse. Tor utførte større og mindre forskningsstudier på egenhånd som muligens ikke akkurat stod i arbeidsbeskrivelsen hos Statsbygg. Ofte fikk Peter spørsmål i forbindelse med disse studiene – som han ikke kunne svare på, fordi Tor studerte ting som så få andre gjorde. Et av spørsmålene Tor bekymret seg over var målinger utført i orkestersaler av en ensom høyttaler på scenen, ganske fjernt fra situasjonen med en musiker som lydkilde inne i et orkester. Han mente derfor at målingene burde utføres med orkesteret på scenen, og kalte den typen måling for Through Orchestra impulse Response, eller TOR-measurements. Et typisk eksempel på Tors humor.

Jens Holger Rindel forteller om symposiet Tor arrangerte i 2011 i anledning 60-års dagen sin. Dette var et symposium for en stor krets av venner og kolleger, både fra musikk- og akustikkmiljøet. Symposiet kalte han Klangen T60, med underforstått hentydning til betegnelsen for etterklangstid.

Tor sin interesse for å lytte på romakustikk omfattet ulike triks. Tønnes Ognedal minnes spesielt den såkalte skolissetesten. Den innebærer at man for å få et inntrykk av etterklangsfeltet i en konsertsal uten bidrag fra direktelyden, kan stikke hodet ned mellom stolradene. For å unngå å måtte forklare dette til sidemannen med f.eks. «unnskyld jeg er akustiker», kan man late som man knytter skolissene.  

Tor var en høyreist mann, med karakteristisk flott hårmanke og med humor og friske synspunkter som alle kommer til å huske.  Vi har mistet en allsidig, respektert og godt likt akustiker, musiker og komponist som er et savn for oss alle og hele fagmiljøet.

På vegne av NAS,

Jan Tro, Arild Brekke, Iiris Turunen-Rindel, Jens Holger Rindel, Peter Svensson og Tønnes Ognedal